Jeg tok med meg ungene på fly til min supre venninne i Bergen. Ei på 3,5 år og en liten, aktiv tass på rundt året. Juhu, det var en artig og aktiv flytur med en liten gutt som plutselig skulle bli trøtt akkurat når vi skulle lande i Bergen (og jeg som hadde betalt mer for nettopp denne avg, så takk for den, liksom)
Men hun har et fantastisk hjem, er alene med 4 barn fra 3,5-13 store deler av tiden og er superwomen med stor S! Hun er mitt forbilde nr.1 og i motsetning til forrige gang jeg var der, så ga dette besøket resultater langt utover Bergen by.
Hjemme igjen gikk jeg igang med å tenke videre. Plutselig ble huset ryddet hver kveld! Ja, du hørte riktig. Ikke vasket, men ryddet - og moppet. Halleluja. Og ikke nok med det - det skjer fremdeles. Er det ikke fantastisk?? For meg er det et kjempesteg. Stua blir ryddet og moppet, gangen likeså. Kjøkkenet blir til min manns frustrasjon tatt tilslutt. Men dette er rent praktisk. Stue og gang, kan jeg rydde mens de hjelper til, eller leker. Kjøkkenet flyttes alt jeg må vente til de er lagt, så det ser enda værre ut enn før jeg ryddet. (Hvor kommer alt rotet fra? De har bare vært hjemme noen få timer før og etter bhg??) Noen ganger rekker jeg å ta det hvis ungene leker et øyeblikk uten meg (har to klatrebarn, så tenk selv hvor ofte DET skjer), eller som oftest må det vente til de sover søtt i sengene sine. Evt tar pappa det i lettere frustrasjon (Han har jo ikke rotet må vite)
Dog ser han ikke disse grunnleggende endringene, men pytt, han er mann.
Men steg 1 er utført: Skille voksentid og barnetid i form av ryddige rom + slippe starte dagen med å rydde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar