Pause

Da tar meg en pust i bakken mens begge ungene sover. Prøver å ta inn at vi faktisk har flyttet. Har vært hektisk den tiden vi har vært her. Flyttelasset - og pakkingen - skjedde på lørdag. Det ble en effektiv, men utrolig slitsom dag. Spesielt fordi jeg var langt fra i form. Øreverket mitt førte til legevakten på fredag kveld uten at jeg har blitt bedre med sterkere medisin.

Ungene og jeg sov her natt til søndag. Ungene hadde dyne, men jeg hadde glemt mine i det gamle huset, så jeg og minstemann sov under teppe og sovepose. Det viste seg å bli en kald natt og enda kaldere morgen. 0630 viste gradestokken 4,4 grader - INNE! Sambo hadde tatt bilen og jeg fant ingen fyrstikker, så jeg måtte ringe han og be han komme hit. Da steg varmen til 7,6 og vi fant ut at det ikke nyttet å være her med ungene alene hele dagen. Så i går, søndag ble enda en slitsom dag med mye kjøring for å finne ved og diverse. Men det positive var at det kom mange på visning som var interessert i å kjøpe, så da var det kanskje verd litt mas likevel? Ny visning i kveld, så jeg venter spent på morgendagen.

Heldigvis startet vi på 18,7 grader inne i dag tidlig, så vi fikk en mye roligere og varmere start på dag 2 i det nye huset. TTT når du er på flyttefot. Bare å finne barnehageklær, er en utfordring. Jeg trodde det var pakket ned et sted der jeg fant alt samlet, men det sviktet nok på slutten, så nå er vottene borte. Og dusje er også en utfordring, for hvor er håndkle, såpe osv? Noe sier meg at ordene "Hvor er?" kommer til å bli mye brukt de neste ukene. :)

Nå sitter jeg altså her. Huset er uten system, men vi har flyttet. Alt er kaos, men om noen uker, så sitter jeg sikkert her og ler av det hele. For huset er så stort (for oss som har bodd i en rugekasse) at vi ikke finner hverandre straks. Jeg låser tom døren, fordi jeg føler jeg ikke har kontroll (ikke at vi har noen naboer på mils avstand, men pytt). Solen skinner, det er kaldt ute, men solen skinner og det gjør meg glad. Kattene har funnet seg til rette, noe som gleder meg stort.
Det er folk med hester og hunder som går forbi her. Akkurat passe til at jeg ikke føler meg helt forlatt og samtidig så forstyrrer de ikke i det hele tatt. Ingen titter inn hit, ingen tar notis av oss. Og når gardinene er kommet opp, blir det enda mindre jeg legger merke til de. Jeg gleder meg stort til det blir varmt nok slik at ungene kan være ute og kose seg. Da skal jeg se de leke og le og se 3-åringen virkelig ha det bra. Jeg gleder meg som et barn til våren og sommeren kommer :-DD